English
I Melbu Systems betyr fra A til Å at automasjonsavdelingen deltar fra og med prosjekteringsfasen helt frem til igangkjøring hos kunde. Dette gjøres veldig ofte i samarbeid med salg og teknisk avdeling. Mer spesifikt kan et prosjekt deles inn i følgende overordnede arbeidsoppgaver:
- Prosjektering og instrumentering for ordren
- Innkjøp av komponenter
- Utforming av dropplaner og effektbehov
- Tegning av koblingsskjema med mekanisk layout
- Bygging av tavler og styreskap
- Programmering av PLS og touch-skjermer (HMI/GUI)
- Simulering av programmene i PLS
- Utarbeidelse av brukermanual
- Testing av signaler og datakommunikasjon i styreskap
- Montasje
- Testkjøring
- Igangkjøring
Prosjekteringsfasen benyttes for å få oversikt og klarhet i hva som skal leveres. Det er gjerne gjennomgang av layout for det mekaniske, som våre tekniske tegnere eller salgsavdeling har utarbeidet. Hvilke type motorer må benyttes? Hvor mange sensorer og knapper trenger man? Skal man benytte PLS og touch-skjerm? Denne type spørsmål gir tidlig et godt bilde på hva man skal ende opp med.
Når man vet hva man trenger, så settes det opp bestilling på de nødvendige komponentene. Automasjonsavdelingen har i tillegg et eget lager, og kan derfor ofte levere et styreskap med fullt innhold relativt kjapt.
Som forberedelser for Melbu Systems selv, men også eksterne prosjektledere og elektrikere, så settes det opp hva man har behov for av strømtilførsel på anlegget som skal leveres. Det utarbeides dropplaner som viser plassering av viktige elemener som styreskap, betjeningsknapper, nødstopp, motorer, pneumatikk og sensorer. På dropplanen oppgis også info om type motorkabler, nettverkskabler og merking av disse.
Den neste dokumentasjonen som lages er koblingsskjema. Dette benyttes både internt og eksternt. I første omgang brukes den internt som hjelpedokument når det det skal bygges, kobles og merkes i styreskapet. Den mekaniske layouten følges også slik at man vet hvor de forskjellige komponentene kan/må plasseres for å få plass. Bygging av styreskap innebærer at man fester skinner, kanaler og komponenter til bakplaten i skapet. I tillegg lages det hull i bunnen av skapet for diverse kabler som skal inn og ut. Døra på styreskapene brukes ofte til å sette inn betjeningsknapper, lamper og touch-skjermer. Når man har prosjektert ferdig dette på forhånd, så legges døra i vår laserskjærer, slik at alle hull blir perfekt tilpasset sine respektive komponenter.
Bildet over viser et eksempel på et skjermbilde i en touch-skjerm. Her ser man diverse informasjon som kan vises ut fra hva som er i styreskapet.
For å kunne automatisere anlegget er man avhengig av at PLS og touch-skjerm er programmert og snakker sammen. Da programmeres logikken inn i PLS, og touch-skjermen programmeres for å kunne gjøre valg og innstillinger. Programmering av touch-skjerm innebærer også utforming av et visuelt brukergrensesnitt, som er tilpasset hvert enkelt anlegg og kunde. I tillegg settes PLS og touch-skjerm opp for å kunne kommunisere med hverandre. Utveksling av data og signaler kan skje på flere måter, men ofte benyttes protokollene Omron FINS, OPC-UA eller Ethernet/IP. EtherCAT er en annen protokoll som ofte benyttes til kommunikasjon mellom PLS, frekvensomformere og I/O.
Underveis og etter man har programmert, så simuleres styringen og automatikken. På denne måten kommer man så nært som mulig det som blir den implementerte løsningen til slutt på anlegget.
For å dokumentere hvordan et anlegg er bygd opp og fungerer, så lages det en brukermanual. For automasjonsavdelingen er det spesielt viktig å beskrive hvordan og hva de forskjellige knappene og innstillingene gjør. Dette gjør det enklere for kunden å ta i bruk styresystemet.
Før en montasje testes signaler og datakommunikasjon internt. Da vet man på forhånd at dette fungerer, noe som kan lette arbeidet ute i felt.
Montasje, testkjøring og igangkjøring skjer ute på anlegg hos kunden. Montasje går på det fysiske med trekking og kobling av motorkabler og signalledere. Testkjøringen gjøres enkeltvis for f.eks. hver enkelt transportør, og samlet for den totale styringen. Testkjøringen er kanskje den mest tilfredsstillende delen da alt arbeidet som er gjort i forkant settes i bevegelse, men det kan også være den mest frustrerende dersom feil eller problemer oppstår. Men når igangkjøringen og opplæringen med kunde gjøres, og alt er på plass, så kan man si seg fornøyd og prosjektet er ferdigstilt (for denne gang).