Historien og grunnlaget til dagens Melbu Systems AS

A/S Melbo Slip og Verksted ble grunnlagt i 1912. Formålet var å drive mekanisk verksted, produksjon av utstyr til fiskeindustrien, slipsetting av fartøyer for reparasjoner og vedlikehold. Hovedbeskjeftigelsen var reparasjoner og vedlikehold av fiskeflåten på Melbu. Den tette forbindelsen til Christian Frederiksen-imperiet kom til uttrykk ved at både fiskedamperne og motorfartøyene til A/S Neptun tegnet aksjer i verkstedet. Bygningene den første tiden bestod av snekkerverksted og et lite maskinverksted, lagerbygning samt vinsjehus for slippvogn. Nytt og større maskinverkstedbygg ble oppført i Melbu-stein og tatt i bruk i 1919.

Dette bygget brukes ennå i dag til maskinverksted og laserskjæring. Bygget er nylig renovert med nytt gulv, belysning og nye maskiner. Det ble også på denne tiden (1914-1919) investert i enda en patentslipp, samt arbeiderbolig (Skabo) med spisemesse og kontorer plassert like nord for det nye maskinverkstedet. Skabo ble skilt ut fra bedriften før 1962

I 1920 ble navnet forandret til A/S Melbo Mek. Verksted og midt på 20 tallet hadde bedriften rundt 25 ansatte. Nå hadde de også startet opp med å produsere produksjonsutstyr til sildeindustrien i form av tanker, transportskruer, tørker osv.

På denne tiden fikk de nå også motoragentur på svenske ”Bolinder”-båtmotorer av semi-diesel typen som også medførte at arbeidere dro Nord-Norge rundt på både monterings og serviceoppdrag for Bolindermotorer.

Da de mange konkursene rammet Melbu tidlig på 1930-tallet gikk også Melbo Mek. overende. Hadsel Sparebank og Vesterålen Fiskeri & Handelsbank tok over boet og ble driftet av mangeårig arbeider og formann, Reinholdt Reinholdsen. Han drev Melbo Mek verksted for bankene under varierende forhold fra 1932- 1935, men i 1935 tar Reinholdsen over som eier.

På slutten av 30 tallet tar driften seg opp og det var på det meste opp mot 40 ansatte i bedriften med bla nærmere 200 slipsettinger i året, primært lokale båter rundt Hadselfjordbassenget. I 1941 ble et nytt aksjeselskap dannet der tre av Reinholdtsen sine sønner gikk inn i bedriften.

I 1957 ble maskinverkstedet utleid til Hadsel Yrkesskole og brukt i opplæringen av skipsmaskinister fram til ca 1965, og gamle Børøysund lå i hele eller deler av denne perioden ankret på Melbu indre Havn og ble brukt som skoleskip i forbindelse med opplæring av maskinister, Børøysund ble i denne perioden kalt HYMA.

 I 1962 ble hele verkstedområdet og bygninger solgt til trålerrederiet A/S Melbutrål. Det ble da en service og vedlikeholdsbedrift for stedets mange havfisketrålere. Nytt navn ble A/S Melbu Verft, disponent var Arnold Reinholdtsen som også var disponent i trålerrederiene A/S Melbutrål og A/S Havfisk. Arnold satt i styret i Melbu Verft helt frem til 1987.

I 1962 ble Heimen flyttet (demontert og satt opp igjen) fra tomta der Coop er i dag, til der kontoret er i dag. Da fungerte bygget som driftsbygning med verksted, trålloft for reparasjon av trålbruk, lager og kontor ved Melbu Verft. Huset er renovert og oppgradert flere ganger og brukes den dag i dag. Nå som kantine, garderober, møterom og kontorer for Melbu Systems

I 1974 etter en lang prosess og flere runder med prosjektering og mange runder i styret ble det endelig vedtatt bygging av ny og større kai som skulle gjøre Verftet i stand til å tilfredsstille kravene til bedre kaiplass til stadig større båter/trålere, og ble bygget og ferdigstilt i perioden 1974-1975. Dette var et stort økonomisk løft for bedriften, men det ble også satt i sammenheng med muligheter for å ta vedlikeholdsoppdrag for mange av de andre trålerne også som var i regionen. Historien har vist at dette var en riktig investering, kaia er i bruk den dag i dag når Melbu Systems har båter inne til utrustning av nye fabrikker. Nordlandsjekta Brødrene har også hatt sitt tilholdssted ved kaia vederlagsfritt i alle år siden den kom til Melbu på slutten av 90-tallet.

Tore Johnsen ble ansatt som driftsingeniør i 1971 og var litt inn og ut av driften og kombinerte stillingen med at han også var lærer på Melbu videregående skole til slutten av 80 tallet, men han ble etter hvert Direktør fra ca 1985. Det var i denne perioden Melbu Verft dreide driften fra at 70% av driftens omsetning var rent servicearbeid for den lokale trålerflåten og 30% var produksjonsutstyr til fiskeindustrien, til å bli en nisjeleverandør av diverse produksjonslinjer i til produksjon og behandling av fisk i alle mulige typer og varianter. Aluminium var materialet som ble brukt i begynnelsen, men etter hvert gikk man over til å bruke utelukkende rustfritt stål til denne type produksjon.

I perioden fra midten av 80-tallet til tidlig 90-tall ble service på trålerne erstattet med nyproduksjon av fabrikkutstyr. Den store «gamechangeren» i bedriftens skifte fra service til produksjon var leveranse av mottak og sløyelinje til den nye tråleren M/TR Sortland som stod ferdig i 1986. Fast vedlikeholdsarbeid på trålere opphørte helt i perioden fra 1992 til 1994

1987 var også året det ble bygd ut og en ny, stor hall ble bygget slik at den knyttet sammen «gammelverkstedet» fra 1919 og snekkerverkstedet fra 20 tallet. Utover årene ble både snekkerverkstedet og skuret oppgradert og en huk ble overbygd. Dette for å gi rom til et stadig økende behov for mer plass til både maskiner, material og de store linjene som ble produsert og montert rundt omkring i Norge, primært i Nord-Norge. Den nye hallen ble både prosjektert og satt opp av Melbu Verfts egne folk. Tore Johnsen prosjekterte og arbeiderne støpte gulv og satte opp hallen.

I 1987 ble også Pumpeteknikk Nord etablert av Melbu Verft i samarbeid med sentrale nasjonale pumpeleverandører. Pumpeteknikk Nord skulle fungere som selvstendig selskap som skulle ta seg av pumpesalg og lage totalløsninger innenfor diverse vann og avfallsbehandling i forbindelse med kommunale vann og avløpsanlegg, fiskeindustri og lakseslakterier. Jann Abelsen ble ansatt som direktør etter at sildoljefabrikken Neptun ble nedlagt i 1986 og solgt ut av landet i 1987. Pumpeteknikk Nord skulle prosjektere og selge diverse pumpeløsninger og Melbu Verft skulle produsere nødvendig utstyr til løsningene som ble solgt. Pumpeteknikk Nord vokste og antall ansatte økte. Etter hvert var de 3 mann på kontoret i 2. etg på administrasjonsbygget og ble etter hvert solgt ut fra Melbu Verft. De flyttet til Melbu Fiskeindustri sine lokaler hvor de ble i en periode før de senere satte opp et bygg sammen med Havfisk med både kontor, lager og verksted. Bedriften er fortsatt i drift i dag i disse lokalene. Pumpeteknikk ble også med tiden kjøpt ut fra Melbu Fiskeindustri av en gruppering av ansatte og ble etter lang tids drift solgt bort fra Melbu til Momek Group.

I salget av Pumpeteknikk fra Melbu Verft ble det også gjort noen bytter og kjøp av aksjer slik at Melbu Verft ble kjøpt helt ut av Havfisk/ Melbu Fiskeindustri konsernet og stod på egne ben igjen fra 1992. En eiergruppe ved navn FABI Nord AS v/Nils Otto Ørjasæter kom i denne prosessen inn på eiersiden og i løpet av 1992/1993 eide FABI Nord ca. 60% av aksjene, Tore Johnsen eide ca. 30% og resterende 10% var fordelt på øvrige styremedlemmer og ansatte.

Utover 90 tallet tok verftet stadig større andeler i markedet for utstyr til lakseslakteri i hele landet, det ble også solgt utstyr til utlandet og man så behov for et mer riktig navn i fht. type aktivitet og tjenester/produkter som ble levert. Dermed ble Melbu Tech AS etablert i 1998 som et rent salgsselskap for totalløsninger til både fiskeindustri og oppdrett. Melbu Verft bestod fortsatt og skulle stå for produksjon av utstyr på oppdrag fra Melbu Tech. Melbu Tech ble etablert med formål om å tilby totale skreddersydde løsninger til både inn og utland. Tidlig på 2000 tallet var det, i tillegg til hovedkontor på Melbu, kontor i Trondheim og Bergen i Norge samt at det også ble etablert et eget salgsfirma med kontor i Chile.

Utover 90 tallet økte både omsetning og bemanning så det meldte seg på nytt behov for større plass. I 1998 stod det enda en ny hall på plass som var større enn alle de andre byggene til sammen. Denne ble bygget på østsiden av de to eksisterende verksted-byggene. Den nye hallen var bedre tilpasset det nye arbeidet med store porter og lasteramper i begge ender.

Chile var et land man hadde store forventninger til i laksenæringa og derfor ble det etablert kontor her. Dette viste seg etter hvert å bli en strevsom vei i et noe mer uoversiktlig og ikke fult så regulert marked som vi er vant til i Norge. Det var nettopp et stort prosjekt til Chile som ble Melbu Tech sin bane. Dette prosjektet ble bestilt og levert fra Norge i løpet av 2002, men mens utstyret var på vei over Atlanteren ble prosjektet avbestilt. Som følge av dette gikk Melbu Tech etter hvert konkurs. Tore Johnsen var direktør i Melbu Verft helt frem til 2002 da han etter hvert flyttet til Chile for å fortsette med drift av tidligere oppstartet salgsselskap.

Melbu Verft vaklet også som følge av dette og holdt på å bli dradd med i dragsuget. Etter en storstilt redningsaksjon hvor kreditorene gikk med på en akkordforhandling og Pål Krüger kom inn på eiersiden, ble Melbu Verft relansert i ny drakt høsten 2002. Det ble da lansert med dagens navn, Melbu Systems AS. Pål Krüger ble ganske snart eneeier etter en meget trang tid for bedriften hvor mange fra ledelsen, salg og teknisk forsvant. I tillegg forsvant en god del av verkstedstaben til nye jobber. Dette var i en periode hvor laksenæringa hadde store problemer og det var mange, store konkurser som var med på å gjøre industrien vanskelig i en del år fremover.

I 2009 startet en prosess hvor ansatte ble invitert til å kjøpe seg inn på eiersiden med til sammen 40% eierandel. Tore Bjørnå, Roald Hanssen og det Vestlandsbaserte selskapet Kjølås Stansekniver v/Frode Kjølås ble også invitert inn på eiersiden. Fordelingen av aksjepostene ble som følger: ansatte 40%, Pål Krüger 40%, Seaside 10% og Tore Bjørnå og Roald Hansen delte 10%. I denne forbindelsen blir Einar R. Pettersen direktør etter å ha vært driftssjef stort sett etter konkursen til Melbu Tech i 2002. Aktiviteten i markedet øker etter hvert og Melbu Systems går nye veier. Blant annet blir det etablert en egen automasjonsavdeling som gjør bedriften i stand til å levere løsninger til kundene enda bedre og gjorde bedriften i stand til å drive med produktutvikling på en mye mer selvstendig måte.

I 2017 kjøper Melbu Systems eiendommen mellom verkstedbygget og riksveien etter at IGA bygg la ned sin drift. Dette for å sikre arealer i et ellers ganske trangt område. Området brukes i dag til lagringsplass, både i lagerbygget og i området rundt.

Høsten 2020 tok ansatte over 50% til av aksjene slik at ansatte pr. tiden eier 90% gjennom selskapet Melbu Verft Ansatte. Kjølås Stansekniver AS eier fortsatt de resterende 10%. Melbu Systems AS er en solid bedrift i lokalsamfunnet med over 35 ansatte og driver prosjektering, produksjon og installasjon av forskjellig slags fabrikk og prosessutstyr til handtering av fisk. Utstyret produseres fortsatt hovedsakelig i rustfritt stål til fiskeindustri, fiskefartøy og oppdrettsvirksomhet.

Etablert : 1912

Navn: A/S Melbo Slip og Verksted: 1912 til 1935. Melbo Mek Verksted: 1935 til 1962. Melbu Verft AS: 1962 til 2002. Melbu Systems AS: 2002-

Eierskifter: 1912-1931, 1932- 1935, 1935-1941, 1941-1962, 1962-ca 1990. 1990-2002. 2002-2003. 2003-2009. 2009-2020. 2020-

Bygninger: arbeiderbolig, messe og kontor (Skabo), pluss ny slipp 1914-1919. (ikke i bruk i dag), maskinverksted (bygd i 1919 er i bruk), nytt verkstedbygg tatt i bruk i 1987 og enda et nytt og større verkstedbygg tatt i bruk 1998.