I dette f\u00f8rste innlegget tar vi for oss industrielle protokoller for datakommunikasjon. Man kan si at det er en relativt teknisk start, men protokoller er veldig viktig n\u00e5r man skal lage et styresystem.<\/p>\n
Protokollene vi skal skrive om her er OPC-UA, EtherCAT, FINS og CIP. Her g\u00e5r vi ikke inn i detaljer eller de dype forklaringene for den generelle funksjonaliteten, men heller hvordan vi bruker de forskjellige protokollene og nytten vi ser med dem.<\/p>\n
EtherCAT st\u00e5r for Ethernet for Control Automation Technology<\/em>.<\/p>\n EtherCat er en veldig rask protokoll, noe man i mange tilfeller kan v\u00e6re avhengig av i fabrikker. Ting m\u00e5 reagere kjapt n\u00e5r sensorer registrerer essensiell informasjon, enten for funksjonalitet eller sikkerhet.<\/p>\n Vi benytter denne datakommunikasjonen mellom PLS, frekvensomformere og I\/O i et anlegg. Det avgj\u00f8rende for oss n\u00e5r vi skal benytte oss av EtherCAT er ofte om vi ,i tillegg til PLS og frekvensomformere, har en touch-skjerm hvor vi skal kunne justere hastigheten p\u00e5 motorer\/frekvensomformere. <\/p>\n Men det mest avgj\u00f8rende sp\u00f8rsm\u00e5let for bruk av EtherCAT er om vi har flere enn ett styreskap i et anlegg\/fabrikk. EtherCAT er et s\u00e5kalt fieldbus system<\/em>, noe som gj\u00f8r at man kan kommunisere mellom flere styreskap som st\u00e5r spredt rundt p\u00e5 en lokalitet. Dette er spesielt nyttig n\u00e5r man f.eks. har et skap som m\u00e5 st\u00e5 p\u00e5 teknisk rom, et skap som kun har ventiler som m\u00e5 st\u00e5 i n\u00e6rhet av luftstyrte aktuatorer, et skap med kun touch-skjerm for styring i n\u00e6rhet av operat\u00f8r, og et skap med omformere i n\u00e6rhet av motorer. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan man i tillegg redusere bruk av signal- og motorkabler.<\/p>\n N\u00e5r dette er sagt, s\u00e5 er ikke EtherCAT det eneste fieldbus systemet<\/em> som finnes, men gjennom v\u00e5r bruk av Omron som leverand\u00f8r, s\u00e5 er dette v\u00e5r foretrukkede fieldbus system<\/em> pr. n\u00e5.<\/p>\n OPC-UA st\u00e5r for Open Platform Communications – Unified Architecture.<\/em><\/p>\n Vi bruker denne datakommunikasjonen spesielt mellom komponenter som PLS, touch-skjermer og SCADA-systemer.<\/p>\n Kommunikasjonen i OPC-UA foreg\u00e5r fra\/til en eller flere servere (f.eks. PLS) fra\/til en eller flere klienter (f.eks. touch-skjerm).<\/p>\n OPC-UA er en enkel protokoll \u00e5 sette opp i de fleste software-verkt\u00f8y. Etter at oppsettene er klare trenger man kun \u00e5 velge at data\/variabler\/tags skal publiseres p\u00e5 serveren. For oss er dette veldig praktisk i oppsettet av kommunikasjon, import av data fra PLS til touch-skjerm og SCADA, og ved modifisering av data som skal v\u00e6re (u)tilgjengelig.<\/p>\n N\u00e5r data ligger tilgjengelig p\u00e5 serveren kan i prinsippet hvem som helst hente ut \u00f8nsket data, s\u00e5 lenge man har tilgang til serveren. I tillegg m\u00e5 man selvf\u00f8lgelig kunne kommunisere over OPC-UA fra det eksterne systemet. Dette er uansett spesielt nyttig dersom en bedrift har et SCADA-system, og man \u00f8nsker overv\u00e5king av sensorer, motorer, etc. i en fabrikk.<\/p>\n For at vi skal kunne benytte OPC-UA er vi avhengig av \u00e5 velge komponenter som kan kommunisere med denne protokollen. PLSer med denne datakommunikasjonen er gjerne litt dyrere, s\u00e5 pga. det \u00f8konomiske aspektet er det ikke alltid vi velger OPC-UA. Da kan man heller velge \u00e5 bruke protokollen FINS.<\/p>\n FINS st\u00e5r for Factory Interface Network Service<\/em>.<\/p>\n Dette er en nettverksprotokoll som brukes av Omron sine PLSer. Denne tar vi spesielt i bruk n\u00e5r det skal kommuniseres mellom PLS og touch-skjerm. FINS-protokollen bruker definerte minneomr\u00e5der, som m\u00e5 skrives manuelt i PLS. Touch-skjermen kommuniserer over en nettverkskabel, slik at man spesifiserer IP-adresse og de samme minneomr\u00e5dene som er brukt i PLS. P\u00e5 denne m\u00e5ten g\u00e5r informasjonen automatisk mellom PLS og touch-skjerm n\u00e5r verdier endrer seg.<\/p>\n Det er fire forskjellige minneomr\u00e5der man kan velge \u00e5 ta i bruk. Disse er CIO (Core Inputs Outputs), WR (Work Area), HR (Holding Relay) og DM (Data Memory). I vanlige prosjekter er det stort sett WR og DM-omr\u00e5dene vi bruker, men av og til ogs\u00e5 CIO. WR brukes til data med av\/p\u00e5-tilstand, mens DM lagrer hel- og desimaltall.<\/p>\n CIP st\u00e5r for Common Industrial Protocol<\/em>.<\/p>\n Dette er en protokoll som vi har brukt n\u00e5r det kommuniseres mellom to PLSer. Her definerer man timing for b\u00e5de mottak og sending av data i PLS-programmet. Det er ogs\u00e5 klart definert i begge PLSer hvilke IP-adresser\/enheter det skal kommuniseres mellom.<\/p>\n Vi har benyttet oss av array, som inneholder “live” data. Da kan man f.eks. ha 100 felter i et array, hvor hver plass fylles med sin respektive informasjon. Det er viktig at man har klart definert hvilken informasjon som ligger p\u00e5 hver enkelt plass i arrayet. Det blir p\u00e5 en m\u00e5te samme prinsipp som et register, men i CIP-verdenen blir registeradresser array-adresser. <\/p>\n Vi har ogs\u00e5 v\u00e6rt innom protokoller og fieldbus-systemer som Modbus og DeviceNet. Modbus har da v\u00e6rt mellom enkeltkomponenter og PLS, men DeviceNet har tidligere v\u00e6rt brukt i stedet for EtherCAT.<\/p>\n Pr. n\u00e5 er v\u00e5re favoritter EtherCAT og OPC-UA. Dette pga. at ting g\u00e5r kjapt, automatisk og er enkelt \u00e5 sette opp.<\/p>\n\n\n\n I dette f\u00f8rste innlegget tar vi for oss industrielle protokoller for datakommunikasjon. Man kan si at det er en relativt teknisk start, men protokoller er veldig viktig n\u00e5r man skal lage et styresystem.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" I dette f\u00f8rste innlegget tar vi for oss industrielle protokoller for datakommunikasjon. Man kan si at det er en relativt teknisk start, men protokoller er veldig viktig n\u00e5r man skal lage et styresystem.<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":1561,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[119],"tags":[],"class_list":["post-3320","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-automasjonsblogg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/melbusystems.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3320","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/melbusystems.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/melbusystems.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/melbusystems.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/melbusystems.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3320"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/melbusystems.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3320\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/melbusystems.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1561"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/melbusystems.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3320"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/melbusystems.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3320"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/melbusystems.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3320"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}OPC-UA<\/h2>\n
FINS<\/h2>\n
CIP<\/h2>\n
Andre protokoller<\/h2>\n
Favoritter?<\/h2>\n